I Paris, innen gastronomi, er det to kategorier av tauliere: media, som mangedobler opptredenene, samarbeidene, kuppene... Og de stille, som vi hører lite om og som oftest konsentrerer seg på en enkelt adresse hvor de fører båten sin, i sitt eget tempo. Fabra-brødrene - Cosimo og Constantin - er resolutt en del av den andre.
Knapt tretti år gamle, velfødte, kjekke gutter, de kunne likevel vært gode kunder for det stadig mer ivrige fjernsynet. Men fra åpningen, i 2011, tok de to brødrene valget om ydmykhet og en vel utført jobb. Fra da av forstår vi bedre at deres høyborg, en kjeller kombinert med en bistro (40 seter) ved siden av, verken er i 10. hipster eller i 8. bling, men i en lite kjent liten gate, skjult mellom Maillot og Champerret porter. Der, til tross for moter og merkede kretser, lønner arbeidet deres seg. Cosimo vier seg kropp og sjel til kjelleren sin, alle flaskene har en historie, som han forteller med glede og som han beriker med økologiske viner og brennevin, etter hvert som han oppdager dem. Når det gjelder Constantin, opererer han med et smil i restauranten deres med praktfulle vintage plakater, hvor de serverer nydelig husmannskost som dessverre nesten ikke gjøres lenger. Purre og vinaigrette, blodpudding med epler populær blant gjengangere, et fint utvalg av viner på glass... Oppskriften på en god stund, for et veldig rimelig tillegg, med en formel mellom 25 og 30€. Så selv i 2016 beviser Fabra, av italiensk opprinnelse, skarpheten i uttrykket "que va piano, va sano" ...